| REISEBREV NR. 1 FRA ESPEN LILLEAAS 4/11-03 |
| Hello
people Reisen var et faktum idet vi satt oss, Steffen, Nilgun og meg, paa flyet til Bangkok 1. oktober. En liten stopp innom Helsinki foer flyturen fortsatte mot soer. 10 timer senere ankom vi Bangkok. Klokken var 8 paa morgenen. Den distinkte lukten av Thailand slukte oss idet vi gikk ut av terminalen. Eksos, frityrolje, hete og en sterk eim av svette mannekropper ble altsaa det foerste moetet med smilets land. Det ble noen travle dager i Bangkok de foerste dagene. Vi vandret rundt og saa paa divese templer, gater, barer osv. Forberedelsen mot dronning Margrethes ankomst preget byen. De hadde ryddet bort, hva naa det betyr - antageligvis doeden, 70000 loeshunder fra gatene. Soeppel var fjernet og de fleste steder var klartgjort. Mye av tiden hang vi rundt Koh San Road, back-packer gata. Der kjoepte vi ogsaa billetten til Krabi, vaar neste destinasjon. Bussreisen fra Bangkok til Krabi ble en opplevelse i seg selv. Veldig mye venting og lange etapper om gangen. Vi skulle reise kl. 18, men var ikke avgaarde foer rundt halv aatte. Det tok vel ca tre timer bare aa komme ut av Bangkok, og deretter forsvant vi inn i et uvaer som bare asia kan by paa(etter det jeg vet). Da kom bussen til kort. Det begynte aa lekke fra skruer og annet som ikke var skikkelig festet. Jeg satt heldigvis ikke ved vinduet og holdt meg unna vannet. Men slik er det naar man reiser billig, 360 Baht = 65 kroner. Vi stoppet omsider ved en veikro, drevet av eierne av bussen, hvor vi ble geleidet inn under en parasoll. Regnet ble fremdeles kastet ned fra himmelen og torden og lyn skapte musikk og lys for maaltidet vaart. Klokken var blitt ett paa natten og de fleste var glade for aa kunne lette litt paa bena og ta seg en matbit. Seks timer senere ankom vi et sted jeg ikke vet hva heter. Det var ingen mennesker der og alt av butikker var stengt. Vi visste egentlig ikke hvorfor vi var der. Vi fikk beskjed om aa gaa ut av bussen og vente. Da satt det plutselig ca 40 mennesker aa saa ut som spoersmaalstegn. Bussen dro. Etterhvert viste solen sitt blide aasyn og folk startet sine forretninger. Det skulle vise seg aa vaere en matstasjon for thai folk og samtidig et venteomraadet. Det var en liten cafe der, bokhandel, toalett og dusj. Samt en stor spiseplass. Vi kjoepte tre kaffe og ventet. Rundt aatte kom flere busser til stedet og vi ble beordret inn i respektive busser. Den siste turen var kald, men kort. Bare fire timer. Endelig fremme i Krabi. Da gjennstod bare en baattur paa 40 min til Railay beach. Vaeret hadde klarnet opp i loepet av morgenen og det saa lyst ut med tanke paa resten av dagen. Under baatturen kom det en liten skur, men det vaerste var vinden. I en liten og aapen baat blir man fort bloet naar det blaaser, men det gjoer ingenting naar man sitter i shorts og t-shorte og temperaturen er rundt 30 grader. Det var deilig aa se stranden naerme seg. Det var overskyet og alle tre var temmelig slitne. Vi sjekket inn paa Railay Resort. Ikke veldig mange plasser aa velge mellom. Oeya er liten, men med mye sjarm. Veldig romantisk sted og passer nok best for par. Det finnes ogsaa klatremuligheter her, noe av verdens beste sies det. Fjellene er enorme og omringer stranden som en beskyttende engeler. Jeg var i utgangspunktet veldig interessert i aa klatre, men det ble for dyrt - alene. Ikke har jeg noe utstyr heller, saa jeg maatte ha leid alt. Jeg kan innbille meg at det er lett aa klatre her i og med at fjellet er som det er. De ser moellspiste ut og det er tydelige tegn etter vannets/isens kraft. Baren, tilhoerende Railay Resort, kalles Sun set bar og jeg forstod hvorfor etter aa ha tatt meg tid til en solnedgang. En helt utrolig solnedgang. Fargene var spektakulaere og med de enorme fjellene paa hver side ble bildet komplett. Etter ti dager paa Railay
beach reiste vi videre til Koh Phan Ngan. En litt stoerre oey paa andre
siden av fastlandet. Bussturen er ikke veldig lang, men vi brukte alikevel 8
timer. Naa har vi vaert her i ca en maaned og jeg tror vi har hatt
tilsammen 10 dager med sol. Den vaerste uken regnet det i fire dager i
strekk, vel og merke hele dagen. |