|
Hei og hopp. Jeg sitter akkurat naa paa en internett cafe paa Koh San road (Bangkok). Vi kom tilbake fra Filippinene igaar og har avreise for Australia imorgen. Det skal bli deilig aa spille litt tennis igjen og ikke minst se de store gutta spille..... Asia har vaert en opplevelse. De stoerste opplevelsene kom i Filippinene. Vi landet i Manila torsdag ettermiddag og tok taxi til et sted som heter Malate. Etter aa ha lest Lonely Planet bestemte vi oss for aa ta inn paa et sted kalt Malate Pensione. Et sted for de som reiser paa budsjett, men alikevel ikke det verste stedet jeg har bodd paa. Manila er en storby og har en hoey prosent fattige mennesker. Med en gang vi gikk ut av taxien stod det tre barn og dro oss i shortsen mens de ropte:"Peso, peso". Det skulle ikke bli siste gang vi saa disse barna. Formaalet med reisen til Filippinene var aa se X-games i Alabang. Det ligger et lite stykke unna Malate og vi var avhengig av aa ta taxi ut dit, da det ikke finnes bussstasjoner eller noen form for trikker som kan bringe en dit. X-games ble en liten skuffelse. Alt for mange nybegynnere i hvert heat og stort sett lokale skatere. Men det fantes ogsaa noen som virkelig visste hva de gjorde og da aapnet oeyene seg noe mer i beundring. Men en dag ble nok. Den foerste kvelden traff vi paa en sangerinne som skulle vise seg aa ha en tante i Norge. Vi traff henne ved Manila bay, en langstrakt havn med levende musikk og mange cafer/ restauranter, og hun kom bort til oss etter siste sett og vi kom i prat. Dette skulle vise seg aa vaere vaart lykketreff. Hun og kjaeresten tok Steffen og meg med til steder i byen vi aldri selv hadde funnet. Spesielt et omraade som heter Makati(et altfor dyrt sted til aa bli beskrevet i Lonely Planet). Et ekslusivt omraade med flere gigantiske mall og alle tenklige fasiliteter preget av en vestlig kultur. Her finner du ogsaa de flotteste hotellene, som feks Shangri- La og Hyatt. Jeg ble spesielt fasinert av "greenbelt". Her finner du mange hyggelige cafer med levende musikk, puber og utesteder til en hver smak. Og det var her vi tilbrakte mesteparten av tiden sammen med Carmela og Neil (kjaeresteparet). I og med at jeg hadde luftet min
interesse for musikk for henne ville hun veldig gjerne ta oss med paa
konsert paa et sted som heter Monks. Tipper Gaute vet hvem som er
opphavsmannen til dette navnet. Konserten var veldig bra. Mye bossa og
latinskinspirert musikk. Men ogsaa kjente jazz klassikere. Makati omraadet
er ganske stort (=Frogner+ Majorstuen+ Bislet+ Fagerborg), saa det var bra
Neil hadde en bil. Det gjorde transportetappene lettere og mye billigere.
Men Manila er ikke bare gull og glitter. Det finnnes flere millioner som
lever paa fattiggrensen og over 100.000 gatebarn i byen og selv om du ikke
ser disse i Makati, saa kryr det av dem rundt Malate og Ermita (metro
Manila). Og som om ikke det er nok har de ogsaa verdens stoerste sex
industri. I og med at vi bodde i den "normale" delen av byen saa vi en del
til hverdagslivet for hundrevis av fattige Filippinere. Jeg ville saa gjerne
filmet noe av dette, men ble fraraadet paa det sterkeste av vaare venner aa
gaa rundt blaaoeyd og hvit med et videokamera i haanden. Et lett bytte for
de agressive ungdomsgjengene som henger rundt paa hvert kvartal. Vi holdt
oss sammen, Steffen og jeg, og blaaste opp kassa hver gang vi vandret rundt
i gatene. Ikke gikk vi spesielt fint kledd heller og haapet at de syntest vi
enten saa for store eller for fattige ut. Det gikk ivertfall fint. Bare et
par blaaveiser og et par knukkede ribbein....(Neida mor:-)) |