|
7. februar 2004: Den 20. desember landet vi i duskregn og 15. grader paa flyplassen i Melbourne. Derifra tok vi en taxi ned til Alexandra (venninne fra Norge) hvor vi skulle bo under oppholdet. Leiligheten ligger nydelig til i St. Kilda med beachutsikt og kort vei til sentrum. Alex og Brett (hennes kjaeretse) dro avgaarde til Norge for aa feire jul og vi hadde hele leiligheten for oss selv. Julaften ble utypisk med bare Steffen og meg til bords. Vi gjorde ikke store greia ut av det, og det var egentlig like greit. Noen dager senere leide vi en campervan hos Britz og satte turen mot Sydney. Campervanen var godt utstyrt med dusj, microboelgeovn, toalett, kjoeleskap, aircon og relativt god soveplass. Den 100 mil lange reisen ga oss et syn paa hvordan Australia ser ut utenfor storbyene. Milevis med rette strekninger og stort sett bondegaarder paa hver side av veien. Vi holdt jevnt 100 km/t og var i Sydney ca 12 timer etter avreise med noen stopp. Naar vi ankom Sydney dro vi rett til Manly beach (ca 20 min utenfor sentrum) og fant et sted hvor vi kunne parkere vanen. De fleste camping parkene var fulle, saa vi var noedt til aa ta inn paa et motel faar aa kunne vaere relativt naere byen naar det skulle smelle den 31.12.2003. Vaeret var blitt mye bedre i loepet av de siste dagene og naa var det 35 grader og sol. Vi hoppet i badeshortsen og tok en dukkert foer den store festen. Australia er omringet av beacher og surfesteder. Saa i motsetning til Norge kan man vel si at en aussie folket er foedt med et surfbrett paa bena. Alle surfer. Nyttaarsaften i Sydney var bra. Raketter og champagne. Stort sett det samme som hjemme, bare en liten temperatur forskjell. Vi endte opp paa et beach party i Manly og festet der til kroppen sa nok er nok. Et par dager senere gikk turen hjemover. Vi tok en ny rute langs kysten. Den er riktignok litt lenger, men det er mye mer aa se paa. Etter 17 timer var vi hjemme og fikk en god natts soevn foer vi skulle ta fatt paa "Great ocean road". Aussie folket er meget stolte av denne veien og reklamerer med verdens fineste veistrekning. Veien gaar langs kysten og du ser veldig mange fine strender, klipper og surfere. De mest beroemte stedene heter; de 12 apostler og London bridge. Naa er det riktignok ikke 12 apostler lenger og London bridge har falt sammen for noen aar tilbake, faktisk med noen turister paa. De som stod igjen paa klippen maatte fraktes over til fastlandet med helikopter. Etter disse severdighetene gikk turen inn i regnskogen. Her hoerte vi flere nye lyder og det var en konstant skrikekonsert inne fra skogen. Vi saa et par Wallabies (smaa kenguruer), possums og noen andre rare skapninger. Neste stopp ble Halls Gap. Det ligger mitt i "Grampians national park". En park bestaaende av fjell, vannfall og en wildlife park. Vi tok en tur innom et vannfall, ble dypt skuffet, satte oss i bilen og dro derifra. Jeg tror at man som norsk er ganske bortskjemt naar det kommer til naturopplevelser. Vi sveipet innom Sovereign Hill, der de har et gull museum og en forhistorisk park hvor folk gaar kledd i klaer fra 1850-tallet, du kan bli med paa leting etter gull og rett og slett vaere en del av livet paa den tiden. Vi noeyde oss med museumet. Australia er et ungt land med bare 200 aars historie. Gull er en stor del av historien. Steffen dro avgaarde til asia igjen rundt 10. januar og jeg ble sittende og vente paa at tennisen skulle starte. Jan Frode Andersen og Pelle (coach) kom rundt 12. januar og fra da av var det bare tennis. Heldigvis fikset Jan Frode meg et coach pass, saa jeg kunne komme inn gratis paa anlegget og benytte meg av de samme rettighetene som spillerne. Jeg var med paa trening de foerste dagene og det gjorde godt i kroppen aa faa spillt litt tennis igjen. Jan Frode hadde foerste match den 15. jan mot en belgier med ranking rundt 120 atp. Han spillte en utrolig spennende og god match og vant med siffrene 7-6,7-5. Neste dag skulle han moete Kevin Kim fra USA. Det ble en jevn tre setter, men seieren gikk til amerikaneren. Det var synd, for Jan Frode var i godt slag og jeg skulle gjerne sett han i hovedturneringen. Stjernene begynte aa ankomme Melbourne Park og jeg maatte venne meg til aa sitte ved siden av de store stjernene i cafeen. Passet mitt varte til soendag 18. januar, saa det gjaldt og utnytte seg av det mens man kunne. Jeg fikk jo tross alt gratis mat og drikke og transport hvor enn det skulle vaere. I loepet av de neste dagene gikk jeg rundt paa anlegget og saa saa mange kamper som mulig. Gjerne kamper hvor de seedede spillerne spillte. Jeg proevde aa faa filmet litt av kampene og treningen deres, men det ble ikke saa godt mottatt av de som jobbet paa anlegget. Det var saa vidt jeg fikk beholde kameraet den tredje gangen de tok meg paa fersk gjerning. Da stod jeg aa filmet Nalbandian trene foer han skulle spille kvartfinale. Det gikk heldigvis bra og jeg har kameraet fremdeles. Flere av kampene ble jeg noedt til aa se paa tv, da det ikke fantes billetter igjen. De estimerte med en publikumsmasse under Australia Open paa over 500.000 mennesker. Billettene var i tillegg ganske dyre og jo naermere finalen vi kom jo dyrere ble det. Jeg maatte alikevel faa med meg noen av de store kampene og kjoepte billett til Rod Laver. Der saa jeg damekvart og saa Ferrero - Arazi, etterfulgt av en double. Jeg var forsaavidt paa Rod Laver og saa Johansson - Philliposus 1. runde kamp. Og begge gangene var det kjempestemning paa arenaen og vel vaert penga. Hit kommer jeg nok tilbake. Men naa er tiden snart over i Australia og turen gaar tilbake til Bangkok. Jeg avslutter med St. Kilda festivalen imorgen. En meget populaer festival som tiltrekker seg naermere 400.000 mennesker. Fitzroy st og esplanaden (hvor jeg bor) blir stengt og det kommer til vaere proppfullt med band og artister langs veiene. Det er meldt 35 grader og sol, saa forholdene skulle ligge til rette for en praktfull dag med skummende halvlitere og bra musikk. En varm hilsen fra aussie land og Espen |